Jeg trakket i gangen i en time i går kveld og telte 92 steg fra ende til annen. Det gikk på repeat kan du si. Det var mye uro på et av de andre rommene og jeg gikk meg mer og mer opp.
Klokken 23 kom nattevakten inn med en sovetablett som jeg tok. Så hoppet eg i dusjen og gjorde det jeg ikke burde gjøre. Dere ser sikkert tegningen. Vel ute av dusjen innså jeg snart at sovetabletten hadde kicket inn og sårene ikke ville slutte å blø. Så da surret jeg et håndkle rundt armen og la meg.
Klokken 12 hadde jeg sovnet så vidt. Da nattevakten kom inn hadde jeg armen med håndkledet oppå dynen og hun vekket meg. Jeg orket ikke å snakke og bare lå der uten en lyd mens hun undersøkte omfanget.
Det ble taping og kompresser og klorhexidin og hele bøttebaletten og jeg måtte innse at det var slutt på den søvnen. Curses! Jeg satte meg opp i stolen og ble sittende der å rugge til nattevakten, V, kom tilbake med bandasjer. Hun la på disse og satte en stund å pratet med meg.
Klokken ble 3 før e la meg, men jeg tror ikke jeg sov stort mer enn en halvtime hele natten.
I dag tidlig ble jeg vekket av at teammedlemmet LK kom inn. Hun ville skifte bandasje og prate litt. Hun nevnte også at vi skulle gå sammen til legen, MK, senere på dagen for å prate om det som hadde hendt og for å prøve å finne ut hva vi kan gjøre for at det ikke skal gjenta seg.
Det gikk fint hos legen. Hun studerte sårene og sa at det var mye, men ikke dypt. Så det var ikke behov for å gjøre noe mer med det enn å legge på nye bandasjer og passe litt på så det ikke kom infeksjon i det.
Så da vet dere litt hva som gjorde at natten var litt spesiell.
BlogPress from my iPhone
Location:Avdeling K
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar