Det ble flittig unngått å bli beordret til frokostbordet. Jeg benyttet alle dødvinkler kjære mentor LP lærte meg før hun dro. Jeg slapp frokost. Då måtte jeg selvfølgelig på gruppe. Det sørget H for, og så var det en liten tur ut i terapiskuret før det bar rett på morgentrim. Er det mulig?!
Rett før lunsj benyttet jeg sjansen å stakk av til sentrum. Der ble jeg i et par timer. Fikk pratet med noen venninner og slapper godt av. Rundt vaktskiftet bar det tilbake til Avdeling K. Da var R, frøken pinlige stillheter komt på jobb.
Hun merket at jeg begynte å bli oppkavet rundt middag, og kom inn til meg. Jeg klarte for første gang under oppholdet å si ja til at vi kunne ta oss en prat. Det føltes godt. Det ble så klart pinlige stillheter, men det ble en fin prat til slutt.
Rundt klokken åtte var jeg begynt å bite negler, mappe hår og trave i gangene. Jeg gikk med på å gå en liten tur med R rundt huset. Vi gikk i nesten en halvtime og pratet om alt og ingenting, før jeg gikk inn på rommet.
Resten av kvelden er ganske interessant, i hvert fall for min del. Dette er første kvelden je har hatt virkelig skadetrang og faktisk stått i mot. Alt er takket være herr H. Han hadde nemlig nattevakt i tillegg til tidligvakt, så det forklarer hvorfor han bombet meg opp i dag tidlig.
Klokken 22 kom han inn på rommet og pratet litt. Han beordret meg til å komme ut på stuen og sitte der til jeg skulle legge meg. I det minste til klokken 23. Jeg adlød motvillig og gikk inn i stuen hvor to stykker satt og så på film.
Det gikk fint en liten stund, men så oppdaget jeg at en nattevakt, som kom over meg en natt hele armen min var blodig og oppskåret og surret inn i et håndkle, var på jobb. Jeg har ikke sett henne siden hun satt ved sengekanten min og stelte sårene mine, så det ble et lite sjokk.
Etter en stund begynte jeg å bli kortpustet. Skuldrene krøp oppunder ørene og etter hvert begynte jeg å skjelve. Jeg hadde lovet H å bli sittende, og at jeg skulle gi beskjed om det ble vanskelig. Jeg fikk meg ikke til å gi beskjed, men jeg ble sittende.
Både H og den andre nattevakten VS kom å stilte seg opp i døren ut fra stuen. Jeg satt med blikket stivt forran meg og visste ikke om jeg ville at de skulle oppdage meg eller ikke. Etter en liten stund, og småhvisking dem imellom spurte H om vi skulle gå en tur utenfor.
Jeg fulgte etter ham som et barn som har brutt reglene og vi gikk ut på den andre siden av huset. Der ble vi stående å prate og jeg innså plutselig at LP hadde helt rett; om man gir H litt tid, så vet han plutselig mer om deg enn du vet selv.
Han sa alle de rette tingene. Han roet meg sakte ned og fikk meg til å puste med magen. Vi stod en stund ute og pratet og ble enige om at jeg skulle gå på rommet og ta meg en dusj og så skulle han komme inn en halvtime senere med en sovetablett.
Da H kom inn igjen satte han seg ned og gav meg sovetabletten. Vi ble sittende lenge og prate. Til slutt var tabletten begynt å virke og H måtte støtte meg i seng. Han sa at han kom til å komme inn noen ganger i timen å se til meg til å begynne med. Jeg tror eg hadde sovnet før han forlot rommet.
BlogPress from my iPhone
Location:Avdeling K
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar