Lukten av uro

Jeg har luktet uro i hele kveld. Det er noe som ikke stemmer. Det er lukten av blod, eller det som budre være blod. Og så ser jeg blod. På gulvet. Men det er ikke mitt, tror jeg. Og så er det noen andre sitt, men de ser jeg ikke, men jeg hører at de puster. Og så er de der på rommet. Men før var de her med meg.

Det lukter blod i gangen. Det er lukten av uro. Den slår i mot meg. Men jeg leter etter edderkopper. De er der store og skumle. Men de rømmer når de lukter blod. Og da er jeg trygg. En trygg uro, for det er ikke mitt blod. Men noen andre sitt.

Jeg får ikke sove. Trakker hvileløst i gangene og lukter blod. Det er mørkt og på tven snakker de et språk je ikke forstår. Holder jeg på å bli gal? Er dette galskapen?

Snart får jeg en hvit pille, for det finnes en pille for alt som er ille. Men det finnes ingen pille for lukten av blod. Så derfor vandrer jeg urolig i gangen. Det blir snart mer, tror jeg.


BlogPress from my iPhone

Location:Avdeling K