Det er like fullt en psykiatrisk avdeling, og jeg er der fordi jeg er syk. Nærmere bestemt er det søvnen som skranter. Og jeg har en god del angst-, depresjons- og selvskadingsproblematikk. Særlig er det kveldstiden som er vanskelig for meg. På dagtid er det kun matlysten de arbeider med.
For å ta for meg hvilke medisiner jeg gikk fast på før jeg kom. Som basis har jeg brukt cipralex. Dette er et antidepressivum som skal stabilisere stemningsleiet. På kveldstid har jeg brukt remeron som også er et antidepressivum. Denne fungerer også på søvnen og en bivirkning er økt matlyst.
Etter at jeg kom på avdelingen har det blitt satt inn en del tiltak. Jeg blir alltid tilbudt samtale om kvelden og jeg har hyppig tilsyn på kveldstid, for å holde litt kontrollen. Dette er gode tiltak som gjør meg sikrere og tryggere. Dermed kommer ikke angsten så lett krypende.
I tillegg til disse praktiske tiltakene har medisinmengden økt betraktelig. Jeg får nå vallergan på topp av remeron på kveldstid og som eventuelt medisin gis jeg imovane. Den blir nesten alltid gitt fordi jeg ikke faller så til ro at jeg sovner av det.
Man kan med andre ord si at jeg forstår hva folk mener med at psykiatrien medisinerer bort symptomer. Nå skal det sies at det er de andre tiltakene som er hovedfokus. Men det er rart å få stilt et medisinbeger med et flertall piller i flere ganger for dagen.
Men jeg er egentlig glad for disse medisinene. Jeg får sove om natten og det gjør så utrolig mye forskjell på et menneske. Det får heller bare våge seg at jeg har tidenes hang over neste morgen. Jeg trakker barbeint og i pysjen rundt på gresset og lurer på hva som er galt. Men det er tross alt bare for en overgangsperiode.
BlogPress from my iPhone
Location:Avdeling K
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar