I formiddag var jeg veldig nede og dette endte med at pleier etter pleier lurte på om jeg ville ha en prat. På formiddagen datt jeg sammen på sengen, og da jeg voknet sto dagens kontakt H ved sengen og ville prate.
Jeg pratet litt med ham før R fikk dratt meg med på tur. Det var en kamp i selvbeherskelse, men alt i alt var det jo godt å bevege seg litt.
Rett etterpå ville et teammedlem ta en prat. Etter mye småprat fikk LK meg til å fortelle at jeg hadde skadet meg. Vi pratet litt og fikk litt orden på hva som skal være målet.
Jeg fikk besøk av besteforeldre i ettermiddag. Når de var gått begynte det sanne helvete av koridortrakkong og lettriggelighet. Jeg stresset mye den kvelden kan man si.
Min kjære nattevakt KE kom inn og ville se hva jeg hadde gjort. Det hadde skjedd på hans nattevakt i går, så han ville prate litt siden han også var kontakten min denne seinvakten.
At noen ber om å få se sårene mine er noe av det særeste jeg vet. Det er som om de ser rett inn i sjelen din. Som om de kan lese ditt aller innerste i huden min. Det gjør så jævlig vondt at det ikke er mulig å beskrive det med ord. Men vi fikk pratet godt om det på kvelden og alt i alt var det en fin samtale med KE. Han er en av de jeg faktisk klarer å stole på, til tross for at jeg knapt vet hvem han er.
Klokken 23 var de gode intensjonene å legge seg. Resten av historien får dere i morgen, for jeg aner ikke hvordan den ender. God natt til dere lesere der ute.
BlogPress from my iPhone
Location:Avdeling K
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar