Jeg ble vekket av et teammedlem klokken 8. Nattevaktene mistenkte at jeg hadde skadet meg, og LK krevde å få vite hva jeg hadde gjort. Hun fikk se og stelle mens jeg helst ville fordufte ut i intet.
Jeg fikk ikke i meg frokost, men satte meg heller i røykeskuret med tre kopper kaffe og dyrket misantropien i all min ensomhet. Jeg ble motvillig bombet inn på gruppesamtale. Den ble ledet av min nye behandler, psykologen K. Han er et null. Jeg tuller ikke.
H skulle så klart true meg til å prate, noe jeg heller ikke var særlig interessert i. Det var et leven uten like. H satte og nistirret på meg mens jeg like innbitt gloser ned i kaffien og K trampet takten. For en start på dagen!
Etterpå var det rett i samtale med K. LK var også med og hun holdt en lang tale om at jeg ikke hadde tatt kontakt den natten hun var på nattevakt og blabetiblabetibla. I kill me (men det sier man ikke høyt på en slik plass).
Rett etterpå var det lunsj. Igjen spiste jeg for syns skyld. Bare det mest nødvendige før jeg barrikaderte meg på rommet. Det varte omtrent til LK hadde spist opp tin mat, for da SKULLE jeg ut på tur.
Disse psykepleierne er helt vanvittige på å ta opp ømfientlige tema når vi er ute og går. Hun skulle vite alt om alt, men presiserte at om jeg ikke ville svare så var det greit. Jaddada! Greit, men jeg burde jo innsett at hun ikke gav opp. Alt skulle fram.
Videre skjedde det ikke så mye, men på kvelden var vi på premeieren til siste harry Potter-filmen. Det orker jeg simpelthen ikke skrive noe som helst om nå, for det er en slitsom sekvens å skrive om. Tar det på sikt.
Vi var i hvert fall tilbake til avdelingen klokken halv 4 om natten. Nattevaktene var oppkavede (igjen en lang fortelling som kommer senere idag) og ville prate om det som hadde skjedd. Jeg ville helst bare hoppe på sjøen, men styrte impulsene og kom meg i seng i stedet.
BlogPress from my iPhone
Location:Bussen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar