Pakking på gang

Jeg sitter å funderer på hva jeg skal pakke med meg. Hva trenger jeg å ta med på en to ukers frivillig innleggelse? Jeg må jo ha klær, og toalettsaker. Men får jeg ha PC? Kan jeg ta med meg hva jeg vil eller blir tingene mine sjekket?

Og hva skal jeg pakke i? Kanksje kossert er lurt? Men jeg har ikke kofferten min her, så jeg må vel kanskje pakke i bag. Og hvor mange bøker trenger jeg?

Så jeg stresser litt! Men det går vel over. Satser på at jeg finner ut av det. Og om jeg har glemt noe viktig, så kan jeg jo alltids reise ned igjen å hente det. Jeg blir jo ikke låst inne, selv om det føles slik av og til!

Nattahilsen

Her kommer en liten nattahilsen fra noen som kjeder seg noe aldeles fryktelig og ikke får sove what so ever!!!

Håper dere som er våkne enda er det fordi dere vil det og ikke fordi kroppen deres simpelthen nekter å slå seg til ro. Jeg blir sprø! I say no more!

Jon Blund må pokker meg t seg sammen snart ellers kommer jeg til å drepe det skadedyret. Woops... Drapstrusler på bloggen allerede, det er kanskje ikke så bra?!

Men jeg skal få sove! Jeg SKAL!

Så får dere alle ha en aldeles nydelig natt. Drøm søtt.

Mat og rutiner

... eller eventuelt noe jeg ikke har spist?

I sist innlegg skrev jeg om søvnproblemer. Det henger egentlig nøye sammen med det jeg skal skrive om her. Jeg har alltid vært litt rutinemenneske. Jeg har lagt meg tidlig, stått opp tidlig og spist, om ikke helt regelmessig, så ganske regelmessig.

I det siste, og kanskje spesielt etter at søvnen ble et større problem enn den har vært før, så har slike rutiner falt litt ut. For det første har jeg ingen følelse av døgnet, og det er sjelden jeg vet hva klokken er uten å se på den.

Dette fører til at alle gjøremål jeg har blir litt rotete. Jeg prøver å gå i butikker å kjøpe brød klokken 6 om morgenen. Jeg vokner kvart over ti når jeg hr psykologtime 10. Jeg kommer til tirsdagsforelesningen min på torsdag. Alt blir helt feil.

Dette har selvfølgelig effekt på matrutiner også, noe helt ekstremt! Jeg glemmer å spise. Ofte er klokken 7-8 om kvelden før jeg kjenner sult så mye at jeg faktisk spiser noe. Jeg spiser mye snop og junk som jeg ikke burde spise, men som jeg kommer over her og der.

Med andre ord trenger jeg desperat å lære meg noen solide rutiner. Det er det jeg håper de kan hjelpe meg med på "avdeling K". Så får vi bare se hva som skjer!

Kveldens strabaser

At det kan være så vanskelig å sove. Klokken er snart halv 12, hvilket egentlig ikke er så masse at det burde være noe problem at jeg ikke er trøtt. men jeg vet at om fire timer, er jeg like våken, og DET ER ET PROBLEM!

Jeg stresser som en kasse kaniner på kveldstid. Ser at jeg har låst, skrudd av plater og låst igjen. Et den ytterste døren låst? Hva med den til rommet mitt? Er det en kran som drypper? Hva med dusjen, drypper den? Er det edderkopper her kanskje? Og hadde jeg egenlig kontrollert om det var låst her?

Slik ligger jeg i timer uten å få sove. Vrir meg i sengen uten sjans til å roe meg ned. Jeg hyperventilerer, kaster opp om det blir for ille. Det er så slitsomt at det blir umulig å forklare med ord. Jeg MÅ snart ha søvn, ellers kommer jeg til å bli gal!

I går var i dag i morgen

I går var jeg hos G, min psykolog. Vi pratet om alt og ingenting, men mest av alt "avdeling K", som jeg snart skal legges inn på. Men jeg hadde ennå ikke fått vite når. Like etter samtalen ringte G til meg å fortalte at hun nettopp hadde fått mail av "avdeling K" om når jeg kunne komme. De skulle ringe meg i løpet av formiddagen stod det. Og det gjorde de.

Klokken 10.15 ringte overlege B fra "avdeling K" til meg. Han mumler. Jeg måtte forsøke å tyde alt han sa, uten større hell. Til slutt fikk jeg heldigvis klarhet i at jeg skulle møte opp på fredag klokken 11. Så da har jeg en plan. En plan for å få bukt med faenskapet.

I dag har jeg pratet sikkert fire timer i telefonen med mamma. Uten om det så har jeg egentlig vekslet hurtig mellom å grue meg til innleggelse, glede meg til innleggelse og bare være en sunn miks av optimistisk og spent i forhold til innleggelsen som plutselig var så fryktelig nær.

I morgen skal jeg pakke alt det jeg må ha med meg opp dit. Men jeg aner ikke hva jeg skal ha med meg. Hva tar man med seg på en planlagt innleggelse egentlig? Har jeg lov til å ta med PC? Mobil? Jeg får vel bare ringe dem i morgen tidlig tenker jeg. Det er vel det letteste.

Velkommen til bloggen forresten, det hadde jeg glemt. Hyggelig om dere legger igjen kommentarer. Det blir jeg glad for. Grunnen til at jeg blogger anonymt er forresten at jeg ønsker å skåne familie og andre som står nær meg.