Jeg kom klokken 11 og ble vist inn på det rommet jeg skal ha de neste ukene. En sykepleier pratet litt med meg og viste meg litt rundt. Så fikk jeg pakket ut, så vidt, før en vernepleier, som vi kaller R, kom å hentet meg. Neste post på programmet var samtale med legen som er leder av teamet mitt.
Hun var hyggelig, men så streng og bestemt ut. Vi gikk igjennom hva jeg føler jeg behøver hjelp til og pratet litt generelt om meg. R var også til stede. Samtalen gikk smertefritt, men jeg ville egentlig bare ut derfra. Jeg var nok litt satt ut fremdeles.
Rett etterpå var det lunsj. Je fikk hilst på et par medpasienter, men utenom det inntok vi tomatsuppen i stillhet. Det var godt med mat selv om matlysten ikke spiller på lag med meg lenger.
Etter mat gikk jeg utenfor og satte meg. Like etter kom en pasient og satte seg med meg. Hun var hyggelig og skremmende ærlig. Hun utnevnte seg selv til "mentor" for meg. Så det kan jo bli spennende.
Et av hennes råd var å ikke klatre opp på taket for å se på måkereir. For det var tydeligvis hennes erfaring at det ble sett på som selvmordsforsøk. Så da vet jeg det!
Jeg har egentlig bare gjort tre ting idag. Drukket te, som dere jo har fått med dere. Lest bok. Og blogget. Det kommer til stadighet folk inn til meg for å se om jeg lever. Dette er fryktelig uvant for noen som er vant til å styre butikken selv. Men det går seg sikkert til.
Etter middag, fisk forøvrig, ble jeg med hun jeg studerer med og en annen på tur. Det var veldig herlig. Vi gikk opp til et lite fjell like ved.
Nå har jeg akkuratt spist
kveldsmat og pratet litt med kontakten min i kveld, V. Resten av kvelden skal tilbringes på rommet, alene. Haha, as if! Eg fant nettopp ut at jeg ikke får være i fred selv om jeg låser rommet, de har nemlig nøkkel.
Her er kveldens tidsfordriv.
Med mindre jeg ikke skal drikke mer te i kveld, så hører dere ikke fra meg før i morgen tidlig :)
BlogPress from my iPhone
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar