Hvordan har du det?

Dette blir en liten refleksjon fra min side. Det er et tema jeg har grublet litt på og som har krevd en del konsentrasjon fra min side.

I "den vanlige verden", for å kalle det for det, spør man folk man møter hvordan de har det eller hvordan det går. På psykiatrisk skal man ikke gjøre det. Hverken andre pasienter eller pleierne spør hvordan man har det.

For mange høres dette kanskje rart ut, men det har sine grunner. For det første skal ikke vi pasienter lov til å snakke med hverandre om problemene våre. Vi skal ikke spørre hvorfor andre er der eller hvordan det går.

For det andre er det svært innebygget i oss å si at det går fint med oss når noen spør. Dette skal ikke være en vane på psykiatrisk. Her skal man svare ærlig til de som jobber her og forsøke så godt man kan å ikke legge skjul på sannheten. Det er vanskeligere enn man tror.

Det er selvfølgelig ikke slik at de ansatte ikke spør om hvordan man har det, men de spør mer indirekte for å få ærligere svar. For eksempel spør de om vi har sovet, om vi har matlyst eller om hva vi tenker på.

Resultatet av dette er at jeg må holde meg i fletta for ikke å spørre om noe vi ikke skal prate om. Dette gir vi blaffen i når vi sitter i røykeskuret. Der flyter praten fritt om livet og døden og andre relevante tema.

Jeg får også problemer i "den virkelige verden". Jeg blir stille og ser meg rundt etter personalet når noen spør hvordan det går, og jeg har mer eller mindre sluttet å spørre folk det spørsmålet.


BlogPress from my iPhone

Location:Kafé L